Forskningsprosjekt i samarbeid med USN

Hvorfor er det betydelig lavere forekomst av nærsynthet blant norske ungdommer enn for eksempel sørøst-asiatiske? Elevene på forskerlinja bidrar som forsøkspersoner for å finne ut hvorfor noen blir nærsynte og andre ikke.

  • Av Anne Elinde Omholdt

Elever på forskerlinja har tidligere dette skoleåret gjennomført et forskningsprosjekt basert på sine egne ideer. De har selv laget et forskningsspørsmål/hypoteser og designet en metode som skal gjøre det mulig å finne svar på forskningsspørsmålet. Som en fortsettelse på dette arbeidet har elevene på forskerlinja fått muligheten til å utvikle erfaring innen forskningsarbeid ved å selv være forsøkspersoner i et profesjonelt forskningsprosjekt i samarbeid med USN (Universitet i Sørøst-Norge).

Målet med prosjektet var å finne ut hvorfor det er sånn at noen blir nærsynte og andre ikke. Dette er spesielt spennende når det er så mange færre som blir nærsynte i Norge enn i Sørøst-Asia, på tross av at vi her hjemme har et mørkt vinterhalvår og eksponering til dagslys er en mulig faktor. Skyldes det arv, livsstil, døgnrytme, ytre faktorer som mengde dagslys eller en kombinasjon av disse?

Selv om noe forskning viser til assosiasjoner mellom visse indre og ytre faktorer som kan ha sammenheng med utvikling av nærsynthet, så ser det ikke ut som dette er noe som er gjeldende for alle. Det ser ut som at det er en stor ulikhet blant mennesker for hvor mye disse faktorene spiller inn, forteller Nickolai Godtfred Nilsen, optiker og doktorgradsstipendiat ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse på USN. Hvis vi kan finne ut om det er noen fellestrekk ved denne ulikheten – om det er eksempelvis spesifikke mål på noen strukturer i øynene som vil gjøre en person mer mottakelig til å utvikle nærsynthet fra visse faktorer, så vil det hjelpe godt på vår forståelse av nærsynthet. Det vil si at vår forskning kan på sikt bidra til at færre blir nærsynte også andre steder i verden, noe som også vil redusere risikoen for å utvikle øyesykdommer senere i livet, fortsetter han.

Elevene har blitt målt for mulige ytre påvirkning som kan påvirke brytningsfeil. For å måle aktivitetsnivået har vi gått med pulsbelte og sensorklokka ei uke før målingene skulle starte, og hatt delvis kostholdskontroll, forteller Stijn Adriaanse og Richileu Bailey. Selv om gjentatte målinger fra tidlig morgen til langt på kveld/natt har vært slitsomt, så har vi som er elever på forskerlinja lært at det kreves utrolig mye planlegging og forarbeid før et slikt forskingsprosjekt kan utføres. Som en bonus har vi fått tilbakemelding fra forskerne på hvordan det står til med øynene våre, fortsetter elevene.

Vi har foretatt en rekke målinger av øyets strukturer som blant annet øyets lengde, øyets trykk og har tatt bilder av netthinnen og årehinnen ved jevne mellomrom for å se hvordan alt dette utvikler seg over en dag nå i mørketida. Det er også tatt spytt- og blodprøver av elevene for å måle mengden av søvnhormonet melatonin, kortisol og vitamin D for å se om dette også kan knyttes til utvikling av brytningsfeil, forteller Nikolai Godtfred Nilsen.

Elevene måtte igjen være forsøkspersoner nå på våren, når daglengden økte. Dette gav verdifull informasjon om øyets tilstand i mørketida sammenliknet med den lysere tida av året, og vil da også kunne belyse hva slags fellestrekk det er hos de som har hatt endringer i form av utvikling av mer brytningsfeil sammenlignet med de som ikke har hatt endringer, sier Nikolai Godtfred Nilsen. Svarene var fra forskningsprosjektet vil kanskje si noe om hva som fører til at norsk ungdom er skånet fra å bli nærsynte. Både forskerelevene og faglærer Wegard Skistad synes det har vært spennede og lærerikt å ta del i dette forskningsprosjektet.

 


Publisert 7. mai 2019, oppdatert 7. mai 2019.