Kongsberg videregående skole

Tekst: Arve Fretheim

1700- tallet - "Den lærde skole"

Tenk deg følgende: Skoledagen begynner klokka syv om morgenen med salmesang. Så følger timene utover dagen helt fram til klokka fem om ettermiddagen, bare avbrutt av en spisepause midt på dagen. Klokka tre må du gå i kirken for å øve på salmesang. Hovedfagene dine er latin og gresk, og undervisningen foregår dels på dansk og dels på tysk.

Slik forløper alle dager i uka unntatt lørdag. Da må du bruke tiden til å lese lekser.

På søndagen marsjerer du med dine medelever til kirken for å overvære gudstjensesten, og etterpå blir du eksaminert i innholdet i prestens preken. 

Nokså fjernt fra skolehverdagen i 1990-årene? Javel. Men slik fortonet det seg for de elevene som var så heldige å få skolegang i Kongsberg på begynnelsen av 1700-tallet. Så langt må vi nemlig tilbake for å finne den første videregående skolen i byen. 

Kongsberg videregående skole er en av de eldste skolene i landet. Bare katedralskolene er eldre. Det er derfor en skole med lange historiske tradisjoner vi har med å gjøre. Starten på det hele ble tatt av biskopen til Akershus så tidlig som i 1719. Biskopen hadde funnet ut at Kongsbergungdommen totalt manglet "nødvendige boklige og videnskapelige kunnskaper", og det var på høy tid at noe ble gjort for å sette dem istand til å mestre tidens utfordringer. En bygning like ved Kongsberg kirke ble tatt i bruk, og det ble ansatt tre lærere til å ta seg av undervisningen.
Utover på 1700 tallet ble det dårlige tider på Kongsberg.. Og siden bare barn av de mer velstående i byen fikk skolegang, reiste det seg straks krav om en skole som kunne undervise flere av byens ungdommer. Skolen ble omgjort til en såkalt "kristendomsskole", hvor også enkelte jenter fikk anledning til å gå. Selvsagt bare noen få timer i uka, og med spesiallærere som skulle gi dem den nødvendige undervisningen i kristendom, lesing og skriving.

Hvis noen av guttene ville avlegge eksamen artium for å studere ved universitetet i København, måtte de reise inn til Christiania og ta de nødvendige fagene der. Jentene hadde selvsagt ikke denne muligheten.De skulle jo bare giftes bort likevel.

For at guttene skulle kunne bli hjemme lenger, gikk man etterhvert til det skritt å gjøre skolen om til en "lærd skole". Dette betød at de kunne lese de nødvendige fagene på skolen, og avlegge eksamen ved universitetet i København etter endt skolegang. Dessverre hadde ikke lenger jentene adgang til den "lærde skolen".

Skolegangen var gratis for elevene som bodde innenfor byens grenser, mens de som kom fra bygdene omkring pent måtte betale skolepenger. Pengene ble forøvrig brukt til innkjøp av bøker til skolens bibliotek. 

Den lærde skolen eksisterte fram til 1806. I alt var det ikke mer enn rundt hundre elever som gikk på skolen i hele dennne perioden. Og bare 25 av dem avla eksamen artium. 

1800-tallet - "Middelskole"

Kongsberg videregående skoles historie henger nøye sammen med oppgangs- og nedgangstidene i byen. Rundt 1800 opplevde Kongsberg de verste nødsårene i sin historie. Sølvverket ble nedlagt, og nedleggelsen av driften førte til at de fleste embedsmennene reiste fra byen. Skolen fikk ikke lenger de nødvendige penger til driften. Og den "lærde skole" mistet de øverste klassene, og ble en såkalt "middelskole", uten rett til å sende elever til universitetet i København.Skulle de studere videre, måtte de reise til Christiania katedralskole for å få den undervisningen som var påkrevet. 

Og som om ikke dette var nok, så brant store deler av Vestsiden ned i 1810. Også skolen. Det eneste som ble reddet ut av brannruinen var skolens boksamling. To år senere ble undervisningen stoppet og skolen lagt ned. Fra 1812 til 1824 var det derfor ingen videregående undervisning i Kongsberg.

Men forholdene skulle etterhvert forandre seg . I 1815 hadde man igjen tatt opp driften av Sølvverket, og da beslutningen om å starte en våpenfabrikken ble tatt noen år seinere, kunne man på ny se framtiden lysere i møte. På ny flyttet embedsmennene til byen, og behovet for en videregående skole meldte seg. I 1824 var man igjen klar til å gi undervisning. Til skolelokaler kjøpte man et hus på Nymoens torg, som tidligere hadde tilhørt kong Carl Johan. (Huset står på Tråkka idag også.). Noen fullstending lærd skole med eksamensrett ble det ikke. Hvis noen av elevene ville ta eksamen artium, måtte de reise inn til Christiania og avlegge eksamen der.
Skolen gikk under navnet "Den offentlige skole", og blant de mest kjente rektorene var Hans Holmboe og Maurits Hansen. Begge kjente og høyt respekterte skolefolk i sin samtid.

Maurits Hansen, som var bestyrer ved skolen fra 1826 til 1842, ga mange av elevene privatundervisning . På den måten førte han noen av sine elever fram til eksamen artium. Antallet elever ved skolen var ikke særlig høyt. Et sted mellom 10 og 20 elever.

Mot slutten av 1800-tallet fikk også jentene adgang til undervisningen på like linje med guttene. Men de måtte gå ett år lenger på skolen for å avlegge den samme eksamen som guttene.
Kongsberrg middelskole 1824. Inngang fra Tråkka.

Grunnen var nok at de hadde færre uketimer enn guttene. Og selvsagt hadde pikene egne klasserom med egen inngang. Ute i skolegården hadde de til og med atskilte oppholdssteder. 
Det hører forøvrig også med til historien at den første kvinnen som avla den såkalte middelskoleeksamen i Norge, gjorde det på "Den offentlige skole" i Kongsberg. I det hele tatt fikk jentene svært god attest av sine lærere. En lærer sa det slik; "Pikene er mer oppvakte, mer mottakelige enn guttene".

1900-tallet - Gymnas og videregående skole

Mot slutten av 1800-tallet skiftet skolen på Kongsberg enda en gang navn. Nå kom den til å hete Kongsberg kommunale høgre almenskole.

I de første tiårene etter århundreskiftet hadde skolen fremdeles ikke anledning til å la elevene ta studenteksamen. Den retten fikk skolen først i 1924. Da forlot de første elever med eksamen artium skolen. I alt var de ikke flere enn 16 stykker. 

I alle disse årene, fra 1824 til 1968, holdt skolen til i lokalene på Tråkka. Det var først i 1970 at den nye skolebygningen på Glabak stod klar til å ta imot nye elevkull i splitter nye lokaler. Året før hadde skolen også skiftet navn til Kongsberg Gymnas. Et navn skolen beholdt fram til 1989 da skolen fikk sitt nåværende navn - Kongsberg videregående skole.

Kjært barn har mange navn

1719-34: Kongsberg kombinerte skole

1734-87: Kongsberg skrive- og regneskole

1787-1806: Kongsberg lærde skole

1806-12: Kongsberg middelskole

1812-24: Skolen er nedlagt

1824-95: Kongsberg offentlige skole

1895-1969: Kongsberg kommunale høgre almenskole

1969-89: Kongsberg gymnas

1989- : Kongsberg videregående skole

Kongsberg videregående skole 281 år 1720 - 2001

1720-34
Den kombinerte skole kommer i gang på Kongsberg etter at den er blitt besluttet opprettet i 1719. Skolen blir plassert på Kirketorget, like ved det senere Bergseminaret og er i bruk helt til bybrannen i 1810.

1734-87
Skrive- og regneskole - En svekkelse av den videregående undervisningen. Byens piker får adgang for å få en "viss undervisning".

1787-1806
Den lærde skole - Kongsberg får en fullstendig lærd skole med rett til å dimittere elever til universitetet i København. Den legendariske magister Engelbrecht Boye virker som rektor.

1806-12
Kongsberg middelskole - Byens høyere skolevesen blir innskrenket - latinskolens øverste klasse legges ned. Den halve latinskolen går under navnet "middelskole". Undervisning i morsmål, språk og matematikk vekker stor interesse.

1812-24
Den videregående undervisningen legges ned.

1824-95
Den offentlige skole - Ingen fullstendig lærd skole med eksamensrett. Elevene som vil studere må dra til Christiania katedralskole. Bygningen på Tråkka tas i bruk. I 1886 blir de første piker opptatt i de øverste klasser. De fremste blant landets skolemenn, Hans Holmboe (1824-26), Maurits Chr. Hansen (1826-42) og Johan Henrik Graff (1844-82), leder skolen i denne perioden.

1895-1968
Kongsberg kommunale høgre almenskole - De første årene er det en 4-årig middelskole. I 1921 opprettes et kommunalt gymnas, og våren 1924 uteksamineres de første artianere. På nytt har byen tatt opp igjen den linjen den hadde sluppet i 1806, nemlig å føre byens ungdom fram til landets høyeste allmenutdannende eksamen.

1969-89
Kongsberg Gymnas - Realskolen legges ned, og skolen flytter til Glabak i 1970. Undervisning etter lov om videregående opplæring starter i 1977.

1989-
Kongsberg Gymnas og Kongsberg Handelsskole slås sammen til Kongsberg videregående skole


Publisert 7. februar 2014, oppdatert 7. februar 2014.