Fra passiv til aktiv deltager
Petter
Bae Brandtzæg jobber ved SINTEF, som er Skandinavias
største uavhengige forskningsorganisasjon. Der har han jobbet de siste åtte
årene og hans hovedfelt er digital kompetanse. I tillegg til dette, tar han for
tiden en doktorgrad i samme tema, ved universitetet i Oslo.
Brandtzæg startet foredraget ved å vise oss en artikkel, hentet
fra Dagens Næringsliv i 1996. Denne artikkelen kunne fortelle at Internett kom
til å bli en gedigen flopp og som han sa selv, kunne dette vise oss hvor fort
ting endres. I dag har forskere faktisk påstått at å nekte en 14 åring mobil
eller bruk av Internett, er på randen til mishandling.
I 1996 hadde kun 10 prosent av Norges befolkning Internett hjemme
i stua. I dag har så mange som 80 prosent bredbånd og vi kan se at bruken av
”gamle” medier faller betraktelig. Både tv og radio blir mindre og mindre
populært. Nå er alle på nett, og hva skal man med tv når man like greit kan
laste ned programmer på Internett til enhver tid?
For å understøtte dette, bruker Brandtzæg ungdomskanalen MTV. Bare
fra 2006 til 2007 sank seertallet med hele 30 prosent. Dette er en drastisk
endring og tv-kanalen jobber på spreng for finne metoder for å tiltrekke seg
seere.
Utviklingen fra passiv til aktiv deltaker på Internett, er noe
Brandtzæg legger stor vekt på. Det at vi tidligere kun fant informasjon og
leste nyheter på nettsteder, er nå helt klart forandret. I disse dager, deltar
vi heller på nettsidene og det er de ulike nettsamfunnene dukker opp. Vi har
rett og slett blitt en del av det på fagspråket kalles Web 2.0. Dette omfatter
et ”gi og ta begrep”, der brukerne kan delta selv.
Nettsamfunn som
samlingssted
Nettsamfunn blir betegnet som et samlingssted på Internett, hvor
brukeren kan møte og snakke med andre mennesker. Dette kan være alt fra
nettdebatter til det å finne kjæreste. Når man deltar i et nettsamfunn, deler
man ofte tanker og meninger og man føler at man virkelig ”er med”. De mest
populære nettsamfunnene i Norge er de utenlandske sidene som ”Facebook” og
”MySpace”, men også norske sider som Blink og Nettby er svært folkekjære. Hele
30 prosent av Norges befolkning deltar faktisk i et eller annet nettsamfunn.
Det er ingen tvil om at det finnes en overvekt av jenter i dagens
nettsamfunn. I tillegg er trenden, naturlig nok, størst blant de unge beboerne
i landet vårt. Likevel bør det nevnes at den eldre generasjon kommer mer og mer
med, og at det å være en del av et nettsamfunn blir sett på som den største
naturlighet.
Ja, nettsamfunn kan være vel og bra, men hva med den mørke
baksiden av medaljen? Mange av dagens unge legger ut informasjon og bilder av
seg selv, uten å tenke over farene ved å gjøre dette. Bildene blir lagret over
lang tid og kan manipuleres til det ugjenkjennelige. I tillegg er sidene åpne,
og hvem som helst kan følge med på deg. Det bør også nevnes at dagens foreldre
er ekstremt naive og tror at barna opptrer på Internett med den største
forsiktighet.
La oss for eksempel ta en titt på nettsamfunnet Deiligst.no. Dette
er en side hvor folk legger ut lettkledde bilder av seg selv, og hvor man kan
gi respons på bildene. Det er ingen tvil om at dette er en side for bekreftelse
og anerkjennelse. Det er heller ikke til å stikke under en stol at unge, og
etter hvert også eldre, bruker siden for ”å se og bli sett”.
Det er liten tvil om at seksuell trakassering og mobbing finner
sted på Internett. Dette var noe Brandtzæg snakket mye om, og vi ble ikke
direkte overrasket da han nevnte at det hovedsakelig var på nettsamfunn som
Deiligst.no dette forekom. På steder som ”Facebook” og ”Blink” er det forbausende
lite mobbing, men heller kikking av ren nysgjerrighet.
Hva bruker vi unge
tiden på?
Men hva er det vi unge egentlig bruker tiden vår på? Brandtzæg kom
her med en slående statistikk. I løpet av en dag bruker en gjennomsnittelig
ungdom ”fortsatt” 144 minutter på venner, og ikke langt bak kommer de ”nye” kommunikasjonsmåtene.
Både TV og Internett slo lekser i tid med stor margin. 74 minutter blir daglig
brukt på tv og i underkant av 40 minutter blir brukt på Internett av en vanlig
ungdom. Dette i seg selv er kanskje ikke så oppsiktsvekkende, men det at en av
fire ungdom i alderen 16-24 år, bruker hele sju timer foran pc eller tv, er
kanskje mer skremmende?
Alt i alt mener vi Petter
Bae Brandtzæg traff spikeren på hodet. Vi var litt skeptiske til hva en voksen
mann hadde å si om våre Internettvaner, men han hadde gode kunnskaper om emnet.
Han gav oss ”til og med” noen opplysninger vi ikke visste om, og foredraget
fikk oss flere ganger til å sperre opp øynene. Selv vi som er en del av den
såkalte nettgenerasjonen, tok oss flere ganger i å se at vi faktisk var en del
av statistikken.